Det er flere store forskjeller på et usikret lån sammenlignet med lån som er sikret med pant. Dette går ikke bare på det innlysende, som at pantesikrede lån skal tinglyses, og pantet må være for eksempel en bolig du eier.

Her får du en gjennomgang av de viktigste momentene du bør være klar over før du låner.

Lån uten sikkerhet er blankolån

Alle lån uten sikkerhet er såkalte blankolån. Det vil si at den som låner pengene står helt fritt til å bruke de til hvilket som helst (lovlig) formål. Sikrede lån har det motsatte prinsippet. Låner du til bil med sikkerhet i bilen, får du aldri pengene på din konto. Banken du låner av overfører pengene til selgeren, etter at banken har sikret seg panterett på bilen.

Når du søker om et lån uten sikkerhet må du riktignok oppgi formål med lånet. Dette har med formaliteter rundt loven om hvitvasking av penger å gjøre, samt lovgivning om terrorfinansiering. Oppgir du at du skal bruke lånet til for eksempel ferie, står du likevel 100% fritt til å bruke pengene på noe helt annet. Du bryter ingen lover, regler eller forutsetninger om du i stedet kjøper ny vaskemaskin og PC, og du trenger ikke informere banken om at du ombestemte deg.

Rentebetingelsene fastsettes individuelt

Bankene som tilbyr lån uten sikkerhet opererer normalt med en laveste og høyeste rente på lånet. Som et eksempel oppgir OPP Finans at deres renter ligger mellom 7,5% og 21,4%. Søkere blir kredittvurdert fortløpende, og rentetilbudene fastsettes individuelt. De laveste rentene kan oppnås av personer med god kredittscore og betalingsevne. Har du veldig dårlig betalingshistorikk vil du sannsynligvis få tilsvarende dyre renter, om du i det hele tatt får lånet innvilget.

Bankene oppgir et låneeksempel der et rentetall fremgår. Dette er de gjennomsnittlige rentene den spesifikke bankens kunder får tilbudt, som altså er basert på en individuell vurdering. Hva dine renter blir i den samme banken vet du først etter at du mottar lånetilbudet.

Har oftest en høyere rentesats

Fordi låntakeren ikke må stille med pantesikring, påtar bankene seg en større risiko når de låner ut pengene. Dette kompenserer de for til en viss grad ved å kreve høyere renter. De fleste forbrukslån er derfor en god del dyrere enn for eksempel sikrede lån til bil, båt, hytte eller bolig. Til sammenligning vet vi at de laveste rentene på et boliglån ligger på omtrent 2,5% i dag, mens de laveste på et forbrukslån ligger rundt 7,5%. Oftest vil det også være en høyere rente hos storbankene.

Her må det tas med at lån til forbruk stort sett er på lang mindre summer enn sikrede lån. Lave lånesummer nødvendiggjør også at rentene blir dyrere. Alternativt ville ikke bankene kunne yte små lån. Hadde et forbrukslån på for eksempel 10 000 kroner hatt boliglånsrenter, ville bankens inntekter blitt betydelig lavere enn utgiftene deres.

Usikrede lån har flytende rente

Det er ikke mulig å få et fastrentelån uten sikkerhet. Rentene vil justeres i forhold til rentepolitikken til Norges Bank. Når styringsrenten går opp eller ned, må du forvente at rentene på forbrukslånet ditt vil gjøre det samme.

Dette er viktig å ta med i beregningen når du vurderer å låne. Låner du en større sum med tilbakebetalingstid på flere år, bør du ta høyde for at de månedlige kostnadene kan bli høyere som følge av en renteoppgang. Bankene er selv pålagt å foreta samme vurdering. Finanstilsynets regler tilsier også at banken ikke bør låne ut så mye at låntakeren får gjeld på mer enn fem ganger årsinntektene. Låntakeren skal også ha nok penger igjen til livsopphold, etter at alle låneutgifter er dekket.

Lengste nedbetalingstid er 5 år

Reglene for nedbetaling av lån er også nylig blitt endret av Finanstilsynet, etter pålegg fra regjering og storting. Tidligere kunne et vanlig nedbetalingslån uten sikkerhet ha 15 år som maksimal tilbakebetalingstid. Etter de nye reglene skal det nå ikke gis mer enn 5 år tilbakebetalingstid. Dette har både en positiv og en negativ innvirkning for låntakeren. Vil du låne en høy sum vil de månedlige avdragene bli ganske store. Store avdrag krever stabil og god inntekt, noe som kan bli vanskelig for mange. Det positive er at kort nedbetalingstid betyr at renteutgiftene blir lavere.

Nedbetalingstiden på et usikret lån som brukes til refinansiering av annen gjeld har ikke den samme begrensningen. Der er reglene at du kan få inntil 15 år nedbetaling, slik som tidligere. Imidlertid begrenses dette av lånet eller lånene som refinansieres. Det nye lånet kan ikke ha lengre nedbetalingstid enn det som tilsvarer lengste nedbetalingstid på eksisterende lån. Dette kan vi illustrere slik:

  • Vanlig lån uten sikkerhet – du får maksimalt 5 år nedbetalingstid.
  • Eksisterende lån som refinansieres har 15 år igjen – du kan velge inntil 15 år nedbetalingstid.
  • Eksisterende lån som refinansieres har 7 år igjen – du kan velge inntil 7 år på nedbetalingstid.
  • Eksisterende lån som refinansieres har 3 år igjen – du kan velge inntil 5 år nedbetalingstid.

To hovedtyper

Vi kan skille mellom to hovedtyper usikrede lån til forbruk. Den første kategorien er vanlige nedbetalingslån. Det betyr at om du for eksempel låner 100 000 kroner, får du hele summen utbetalt til den kontoen du velger (husk at du bør undersøke lånemarkedet nøye på forhånd). Deretter beregnes det renter og avdrag av det du til enhver tid skylder banken. Du betaler ned på lånet etter en nedbetalingsplan, inntil lånet er oppgjort.

Nedbetalingslånene uten sikkerhet deles gjerne inn i tre underkategorier:

  • Store forbrukslån (lån over cirka 100 000 kroner)
  • Smålån (lån under cirka 100 000 kroner)
  • Mikrolån (lån under 20 000 kroner med svært kort nedbetalingstid)

Den andre kategorien er såkalte fleksible lån, som du kan lese om i paragrafen under.

Fleksible finansieringsformer

Noen banker markedsfører fleksible lån uten sikkerhet som brukskreditt, kontokreditt, personlån eller lignende. Disse lånene er annerledes enn nedbetalingslån når det gjelder hvordan rentene beregnes. Du får først innvilget en låneramme, for eksempel 100 000 kroner. Deretter velger du selv hvor mye av lånerammen du vil overføre til din egen konto. Alt du overfører beregnes det renter av. Det du ikke overfører blir ikke renteberegnet.

Tilbakebetalingen fungerer på samme vis som med kredittkort. Banken krever at du betaler påløpte renter pluss et minimumsbeløp i avdrag. Ut over dette står du fritt i forhold til hvor store avdrag du velger å betale. Betaler du hele den brukte kreditten, vil hele lånerammen være tilgjengelig igjen.

Disse lånene har ingen sluttdato, og kreditten er tilgjengelig så lenge du bruker den noenlunde aktivt. Det vanlige er at bankene anser at kreditten er opphørt om den står urørt i 6 måneder. Etter dette må den fornyes med en forenklet søknad.

Her finner du også noen tjenester som tilbyr sammenligning av forbrukslån og øvrige typer kreditt i det norske markedet.

Close Menu